Det er beredskapsåret 2026, beredskap skal være på "alles" agenda. Hvert fall i den offentlige forvaltningen og hos relevante aktører. Men er det hele bare i ordets forstand, på papiret, og ikke i realiteten.
At det er noe vi *snakker* om viktigheten av. Også klapper vi hverandre på skuldrene etterpå, fordi vi "innså" viktigheten av beredskap i vår hoder. Men samtidig klarer vi ikke å realisere de tiltak som må utføres ved en faktisk gjennomføring.
Personlig tror jeg vi er litt der. Politiske beslutningstakere snakker om at beredskap er viktig, og får laget rapporter og redegjørelser. Etater og Riksrevisjonen kommer med advarsler om mangler, ofte knytter de seg til penger, mer penger må bevilges Men så ser man på det politiske nivået at disse rådene og anbefalingene som utvalgene og fagpersonene spiller inn, det er veldig dyrt å gjennomføre – hvert fall hvis en skal gjøre det skikkelig. Dermed drar man bena etter seg med en fullstendig realisering av dem.
I dag står denne saken å lese i VG. PST får ikke nok midler til å gjennomføre sine oppgaver på et tilstrekkelig nivå. De får kun til å gi en høyere prioritet til to av de totalt fire nasjonale truslene mot Norge.
Politikeres risikoreiser til Ukraina de siste årene har også krevd ressurser fra organisasjonen, da i form av penger og mannskap. Dette da PSTs livvakttjeneste har stått for deres sikkerhet. Midlene som har gått med på disse besøkene har går fra PSTs budsjett, og skaper ytterligere press på et allerede presset budsjett.
De siste årene har en lest om en rekke andre saker: Oljeinstallasjoner er ikke sikret mot droneangrep (husker noen da droner ble observert i Nordsjøen?), manglen på tilfluktsrom i god tilstand og motvilje til å gjøre noe her pga. "store kostnader", norske storbyer mangler enn så lenge langtrekkende luftvernt til forsvar mot ballistiske missiler. Robert Mood har over lengre tid kritisert innkjøp til Forsvaret, at man prioriterer "fancy teknologi" fremfor det som realitetene krever.
Man har utredet dette beredskapbutikk konseptet fra Finland, Regjeringen sier man ønsker en smik ordning. Men selve realiseringen lar vente på seg. Forbrukerrådet kritiserte nylig i avisen Nasjonen forslaget til nytt statsbudsjett, nettopp fordi det mangler vesentlige ressurser til en realisering av denne ordningen.
Totalberedskapskommisjonen og den påfølgende Stortingsmeldingen, Totalberedskapsmeldingen, fra regjeringen pekte på en rekke ting. Kornlage var blant dette. Dette møter nå dels kritikk fordi man har glemt noe viktig. For å gro korn her hjemme til slike lagre trengs såkorn – man trenger også dermed nasjonale frølagre. Noe det ikke er planlagt for.
DSB slapp tidligere i år en øvingspakke/manual med en rekke krigs-scenarier tilpasset ulike kommuner. Regjeringen uttalte at nå *må* kommunene øve på krig. Men en rekke kommunekasser er allerede slunkne, hvordan øve når midlene til øving ikke kommer.
Man ser nå også seks år etter pandemien, en hendelse som objektivt sett burde vært en vekker fordi den var et skikkelig baugskudd. At man I en tid det sies at pandemier skal bli mer hyppige fremover, faktisk fra politiskhold velger å redusere bevilgningene til FHI som har en viktig rolle ved pandemiutbrudd. Da med det resultat at de må nedbemanne, og man frykter at dette skal gå ut over fagkompetansen i organisasjonen.